Det høres drøyt ut når Donald Trump hevder at han er utvalgt av Gud både til å redde USA og resten av verden. I deler av amerikansk politikk er denne tenkningen en realitet. Da bombingen av Iran hadde pågått noen dager, samlet presidenten et tjuetalls pastorer for å be for ham med håndspåleggelse i Det hvite hus. Fremst i rekken stod pastoren Paula White-Cain, som i flere år har vært Trumps åndelige rådgiver og leder av «Faith Office» i Det hvite hus.
Salman Rushdie har i et intervju uttalt følgende: «Den største overraskelsen i mitt voksne liv er religionens fornyede kraft i samfunnet». Samrøret av religion og politikk i MAGA-bevegelsen i USA, er blitt en megatrend i verden.
I Norge er vi oppfostret på at religion og politikk ikke skal sammenblandes. Når så mange politikere rundt om i verden bevisst velger å spille på religiøse følelser, ligger det utenfor det vi forstår med norsk begrepsapparat. Vi har lett for å bagatellisere og erklære disse politikerne for gale. Da den danske forfatteren Heini I Skorini ble intervjuet i NRK Verdibørsen, kom han med følgende påstand: «Religion er ikke med i likningen i det hele tatt her hos oss».
Min innfallsvinkel er å forklare og forstå det som mange betegner som «galskap». Det er et sett av variabler som slår inn, blant annet søken etter identitet, iblandet sterke følelser og fiendebilder . Mitt ønske er å forklare hva som ligger bak denne tiltagende polariseringen med et så tydelige religiøst fortegn. Den usunne nasjonalismen vi nå ser i verden har svært ofte en følgesvenn, nemlig religion.