Foredrag

Evangeliet etter Trump, Putin og Mimir

Donald Trump og Vladimir Putin har i lang tid spilt på religiøse følelser i deres politikk. Det to presidentene  legger vekt på at Russland og USA er spesielt utvalgte kristne nasjoner, og at de har Vårherre spesielt på sitt parti i deres maktutfoldelse. 

To norske politikere gir dem nå motbør gjennom boken Sosialistenes guide til Bibelen. Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson fra Rødt vil ikke være med på at Gud er på de rikes og sterke parti.

I dette aktuelle foredraget belyser Helge Simonnes hvordan dagens politikere spiller på religion. Det er blitt en megatrend i verden, og for en tid tilbake uttalte Salman Rushdie at den største overraskelsen i hans voksne liv er religionens fornyede kraft i samfunnet. Helge Simonnes er tidligere sjefredaktør i Vårt Land og har skrevet bøkene Trump, Gud og kirken og Putins hellige krig. Han er tidligere styreleder i Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening. Han er en mye brukt foredragsholder, og i de siste ti åren har han vært fast spaltist Dagsavisen.

Vårherres krigere - Putin og Trump

Etter ett år som pave er Leo XIV blitt stadig sterkere i sin kritikk av presidenter og statsledere som bruker religiøs retorikk for å begrunne krigshandlinger.

Ved presidentinnsettelsen 20. januar 2025 uttalte Donald Trump at «Gud reddet mitt liv for at jeg skal redde Amerika». Han presenterer seg selv som en sterk mann som jobber for verdensfreden. Flere ganger har han antydet at han bør få Nobels fredspris. Mange mener at han ikke fortjener det når USA bomber Iran, og Trump har en krigsminister som hevder at den amerikanske nasjonen har Vårherre selv på sin side i krigføringen.

Foredraget gir innsyn i hvilke likhetstrekk det er mellom Trump og Putin i  bruken av religiøst språk og holdes på basis av bøkene «Trump, Gud og kirken» og «Putins hellige krig». Det religiøse språket har en spesiell kraft i Midt-østen, der religion på alle sider spiller en så stor rolle i konflikten. Til tross for Trumps løfter om raskt å få slutt på krigen i Ukraina, har han ikke lyktes med å få til en fredsavtale med Vladimir Putin og krigen fortsetter med uforminsket styrke. 

Kirkeledere i USA og Russland lar seg begeistre av sine respektive presidenter.  Det mektige overhodet for Den russisk-ortodokse kirke, patriark Kirill, har betegnet perioden med Vladimir Putin som «resultat av et Guds mirakel». 

Det spennende mellomvalget i USA

Verden holder pusten foran det viktige USA-mellomvalget 3. november 2026. Hele Representantenes hus og 33 seter i Senatet skal skiftes ut og vil avgjøre om Donald Trump fortsatt makter å holde på sin maktbase. Oppkjøringen er alt annet en heldig for presidenten. Hans popularitet blant amerikanere er på et bunnivå, blant annet på grunn av høye mat- og bensinpriser. I Maga-bevegelsens ulike leirer er det ikke bare begeistring å spore over krigen i Iran, men i en del kristne miljøer er det mange som setter pris på at Trump angriper det muslimske presteregimet og gir sin uforbeholdne støtte til Israel.

Krigen som USA og Israel fører mot Iran er alle religiøse konflikters mor. Det «kristne» Amerika har i over 40 år hatt presteregimet i Iran som sin hovedfiende.  Krigsminister Pete Hegseth og Donald Trump gjort seg bemerket med en stadig mer aggressiv krigstretorikk, og spenningen er stor om det kan bidra til å snu holdningen hos amerikanske velgere. Tidligere har Trump vist en fabelaktig evne til å få en vanskelig situasjon tilbake på vinnersporet. Ved valget i 2020 klarte han det ikke, og han hevdet straks at valget var stjålet, med stormingen av Kongressen som resultat. Mister han flertallet i Kongressen, vil det være en sterkt svekket president som skal regjere i to år til. Mange spør seg om et eventuelt valgtap vil føre til nye påstander om «stjålne» valg og dermed for utviklingen av demokratiet  i USA. Valg av ny kongress kan også  få store innvirkninger på konflikten i Ukraina og for Nato-samarbeidet med Europa.

Hør dette spennende foredraget av Helge Simonnes.

Europa neste? Når MAGA blir MEGA

Donald Trump og MAGA-bevegelsen i USA slår til orde for en stadig mer aggressiv retorikk mot Europa. I et nylig avisintervju fikk Trump spørsmål om hva som kunne begrense hans globale makt. Han svarte: «Ja, det er én ting. Min egen moral. Mitt eget hode. Det er det eneste som kan stoppe meg». For mange oppleves dette som en skremmende uttalelse. Da han for andre gang ble innsatt som president i januar 2025, uttalte han at «Gud reddet livet mitt for at jeg skulle redde Amerika». Nå ser det ut til at han har enda større ambisjoner: Det er verden som skal reddes, inklusive Europa. Bak seg om dette målet har han den mektige stiftelsen The Heritage Foundation som står bak det kontroversielle Project 2025. Partiene på ytterst høyre fløy i Europa mottar MAGA-støtte. Som i USA spiller de uhemmet på religiøse og nasjonalistisk følelser, og de står sterkt blant velgerne. Hvilke konsekvenser får dette for Norge og Europa?

Putins hellige krig

Vladimir Putin går Donald Trump en høy gang i å spille på religiøse følelser for å hente støtte fra den russiske befolkningen i hans uforsonlige fire år lange krig mot Ukraina. I tett samarbeid med patriark Kirill defineres det som "en hellig krig». De bruker helgener ikoner til å fremme russisk patriotisme og nasjonalisme. Samme metode ble benyttet av Josef Stalin under kampen mot nazismen i slaget om Stalingrad 1941. Diktatoren, som stod for en beinhard forfølgelse av kirken, brukte religionen for alt det var verdt. Han sørget for at det undergjørende ikonet Vår Frue av Kazan ble hentet til kampsonen for å styrke moralen til de russiske soldatene. Nå gjør Putin noe av det samme i kamp mot «nazisme» og «satanisme». Foredraget gir innsikt i hvilken snedig strategi Putin over mange år har lagt for å få Den russisk-ortodokse kirke med på hans politiske prosjekt. Donald Trump vil gjøre USA stort igjen. Vladimir Putins politikk baserer seg på russkij mir-ideologien, nemlig at Russland og Den russisk-ortodokse kirke har et gudgitt oppdrag i å redde verden fra et åndelig og kulturelt forfall. Kampen mot Vesten er en vesentlig del av dette.

Nobels fredspris til rovdyrene?

En kaotiske verdenssituasjon har fått den kjente italienske forfatteren Giuliano da Empoli til å skrive boken Rovdyrenes time. Boken beskriver hvordan politiske og teknologiske ledere herjer på verdensarenaen gjennom maktutfoldelse og uforsonlig retorikk. Politiske ledere som Vladimir Putin og Donald Trump hevder at de har fått eksklusive oppdrag fra Vårherre selv for å redde verden fra forfallet. De mener at deres innsats ikke blir høyt nok verdsatt og er på aktiv søken etter internasjonal anerkjennelse. For Donald Trump virker det som at Nobels fredspris henger aller høyest. For nasjonen Norge er dette blitt vanskelig. De mange avsløringene om nettverket rundt Jeffrey Epstein viser at norske maktpersoner er attraktive mål for påvirkning og kurtisering. Er integritet blitt en mangelvare?

Når lojalitet mot sjefen blir alfa og omega

Trumps hang til å velge ministre som har lojalitet til presidenten som sin fremste egenskap, er et studie i hvordan inkompetent lederskap utøves.

Donald Trump og Maga-bevegelsen har gjennom ti år nedvurdert faglig kompetanse, og i stedet dyrket det aggressive politisk språket. Utnevnelsen av den norskættede krigsministeren Pete Hegseth er en bekreftelse på at det bagatelliserende munnhellet «det er jo bare retorikk», står for fall. Hegseth er en av dem som går på bønnemøter i Det hvite hus, samtidig som han ordlegger seg som en gammeltestamentlig «Guds kriger».
Da en USA-ubåt torpederte et iransk marinefartøy utenfor Sri Lanka, ble Hegseths ufølsomme omgang med språket synliggjort. «Stille død» og «ingen nåde» fløt uanstrengt ut av krigsministerens munn. Enten han bomber smuglerbåter i Karibien, kidnapper en president i Venezuela, teppelegger Iran med missiler eller torpederer et iransk krigsskip i internasjonalt farvann, fremstår 46-åringen med en gutteaktig glede over å ha fått et krigsspill i hendene.

Dette foredraget om ledelse gir innsikt i språkets destruktive kraft.