Bøker

Putins hellige krig

Da Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, kalte Vladimir Putin det en krig mot et Vesten i åndelig og kulturelt forfall. Putins hellige krig ble straks applaudert av den mektige patriark Kirill i Den russisk-ortodokse kirke. Drømmen om å bringe Russland tilbake til gammel storhet preger Putins taler, og han spiller stadig på religiøse følelser. Men hvordan kunne en av verdens største kirkesamfunn la seg lede av denne retorikken? Hvordan kan Den russisk-ortodokse kirke velsigne en blodig angrepskrig?

I Putins hellige krig belyser Helge Simonnes hvordan Putin har klart å innynde seg hos Den russisk-ortodokse kirke. Det religiøse frieriet minner om taktikken til Donald Trump, Viktor Orban og flere andre politikere på det ytterste høyre verden over. I russisk sammenheng skriver imidlertid samspillet mellom tsar og patriark seg århundrer tilbake i tid. Putin og Kirill har fornyet denne tradisjonen. De opplever å ha et gudegitt oppdrag om å bringe verden tilbake til Gud.

Trump, Gud og kirken

For å vinne USAs presidentvalg i 2016 og 2020 var Donald J. Trump avhengig av de kristne velgerne. I 2016 stemte 21 millioner «hvite evangelikale» på kandidaten med valgmottoet: «Make America Great Again.» Få hadde forutsett at kirkens folk skulle stille seg bak den kontroversielle forretningsmannen og eiendomsmogulen. Men støtten vedvarte gjennom presidentvalget i 2020.

6. januar 2021 stormet demonstranter kongressbygningen. Trumps valgseier var stjålet, mente de. Demonstrantene brøt seg inn i Senatets møtesal og holdt et improvisert bønnemøte. Fem mennesker mistet livet, og mange ble skadet i sammenstøtene mellom politiet og folkemengden. Mange opplevde det som et angrep på demokratiet.

Hvordan kunne dette skje? Hvorfor støtter så mange kristne Donald Trump? Og hvilken rolle spiller kirkeledere og religion i amerikansk valgkamp? I valgdekningen snakkes det ofte om «hvite evangelikale velgere», men hvem er de? Og hvor viktig er denne gruppen for å vinne presidentvalget i USA? Gjennom sin presidentperiode har Trump preget kirkelandskapet i USA. I Trump, Gud og kirken undersøker Helge Simonnes hvordan dette kunne skje, og hvordan dette påvirker den kristne kirke i verden i dag.

En Gud for de mange - vær varsom med det åndelige språket

Denne boken ble utgitt av Kagge forlag i 2016 og er trykket i flere opplag med noen endringer.  Helge Simonnes har skrevet tolv fiktive historier om personer som lever tett opp til troende mennesker. De forundres over hva de ser og det åndelig språket som mange bruker internt i menighetene og i politikken. Opplevelsen de sitter igjen med er at mange troende har en iver etter å gjøre Gud stor, men at han dermed gjøres liten.

De 12 daværende biskopene i Den norske kirke ble invitert til å delta i en refleksjonssamtale etter hver historie. Alle takket ja til forespørselen, og de reflekterer over hvordan det kristne språket brukes.  I avslutningen av boken har Helge Simonnes laget en Vær varsom-plakat i 12 punkter. Siste punktet lyder slik: Vær varsom når du fristes til å underkaste deg ledere som hevder at de har fått et spesielt kall og en autoritet fra Gud.

Boken er blitt mye benyttet som utgangspunkt for samtaler i grupper.

Kampen om korset i politikken

En høyaktuell bok om farene ved å blande religion og politikk og å la de religiøse instinktene overstyre rasjonelle argumenter. Splittelsen i Kristelig Folkeparti etter Knut Arild Hareids røde veivalg, samt konflikten mellom Hareide og Sylvi Listhaug, er utgangspunkt for denne boken. Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, gir en fascinerende beskrivelse av hvordan to motstridende holdninger til teologi og politikk ble en brannbombe i KrF.

Partiets problem er ifølge forfatteren ikke de politiske fargevalgene, men at ledelsen ikke har forstått alvoret i den teologiske splittelsen i Norge. Forsøkene på å forklare hva kristendemokratisk politikk er har mislykkes og partiet har mistet en stor gruppe potensielle velgere. I mange kristne miljøer er det fortsatt en oppfatning at «Guds ord må styre politikken».

Simonnes viser også hvordan de teologiske kløftene har utviklet seg internasjonalt og hvordan dette får konse- kvenser for politikken. Det er en sammenheng i støtten Donald Trump og Sylvi Listhaug får fra deler av kristen- folket i sine respektive land.

Helge Simonnes (f. 1955 i Vanylven) var sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 2016. Han ga ut boken En Gud for de mange i 2016. Simonnes er fast spaltist i Dagsavisen, der han skriver i skjæringsfeltet politikk og religion. Han holder jevnlig foredrag om åndelig motivert politisk populisme.

Vår far, misjonæren

Et liv i tjeneste – sett gjennom barnas blikk

I en tid da misjonærbarns historier ofte handler om savn og smerte, forteller Vår far, misjonæren en annerledes historie. Gjennom stemmene til hans fem barn, trer det fram et portrett av Bjørn Willoch – teologen fra Oslo vest som viet sitt liv til misjon i Ecuador og Brasil. Boken gir et nært bilde av et menneske drevet av kall, tro og omsorg, men inneholder også refleksjoner over tidens spørsmål om tro, kultur og ansvar.

Dette er fortellingen om en epoke i vår nære historie – da misjon var folkebevegelse og Norge sendte tusenvis av utsendinger ut i verden.

Et norsk eventyr

Hadde det ikke vært for Norge, ville få hatt tro på at en rask global elbilrevolusjon er mulig. Og hadde det ikke vært for Norsk elbilforening, ville dagens norske elbileventyr antakelig aldri blitt virkelighet.

Et norsk eventyr forteller historien om Elbilforeningen gjennom 25 usannsynlige år. Om en håndfull Askeladder som så fremtiden der andre så luftslott. Om noen spredte nerder som ble en folkebevegelse. Om politiske sjøslag, miljøengasjement og utrettelig teknologioptimisme. Og om hvordan verden faktisk kan endres ved ukuelig pågangsmot og vissheten om at man har en god sak.